Klærne måtte være varme om vinteren. Det meste var hjemmesydd, men en del gensere var kjøpt. De genserne som var laget hjemme, var strikket på maskin. Strømpene var av ull, og de var hjemmestrikket. På overkroppen hadde man et linnet av bomullslerret. Om vinteren var det ullunderskjorte og «liv» utenpå det. Fra livet var det stropper som holdt strømpene oppe. Strømpebukser kom ikke før lenge etter krigen. Underbuksene nådde til midt på låret.
Om sommeren brukte ungene tøysko eller lærsko med remmer. På tørt føre om vinteren hadde de hjemmelagde lugger. De var grå, litt lenger enn vanlige lester som var tovet. Svart stoff ble sydd over tåa og bakover som en kalosj. Sjøvotter som var godt sammentovet ble brukt såler. Når sålene ble satt på, hadde de en skomakerlest inni.
Guttene brukte nikkers. Jentene brukte skjørt – også i skibakken! Kvinnene hadde alltid skjørt på seg, selv når de rodde til byen midt på vinteren. De første buksene for jenter og kvinner var nikkers. Det skulle mot til for å komme med dem på. Det var sydd av ubleket lerret og gikk et stykke nedpå baken. Ermene var korte eller ¾ lange. Dette plagget ble brukt nærmest huden.
Linnet
Livet ble sydd av et stødig bomullsstoff. Noen hadde knapping foran, andre bak. I sidene var det en knapp, og på den knappen festet man en hullstrikk. Den andre enden av strikken festet man med en knapp i strømpen. På den måten ble strømpene holdt oppe.
Liv
Livet ble brukt utenpå linnetet.
Ulltrøye
I stedet for linnet var det mange som brukte undertrøyer strikket av tynn ulltråd.
Strømper
Strømpene var strikket av tynt ullgarn. Strømpebukser fantes ikke.
Underbukse
Underbuksa var sydd av kraftig grå flanell. Den rakke et stykke ned på låret.
Sidesømmene var ikke sydd helt opp, slik at den på en måte ble delt i en for – og en bakpart. Så ble linningen på forparten knappet bak og linningen på bakparten knappet foran.
Overtrekksbukse
Noen brukte overtrekksbukse over underbuksa. Den var strikket av tynt ullgarn, var ganske lang og hadde strikk både oppe og nede.
Underkjole
Underkjole ble ikke brukt til daglig.
Kjole
Jentene brukte alltid kjole. Den hadde enkelt snitt, og var ofte sydd av halvull, d.v.s. renning av bomullstråd og innslaget av ulltråd. Til penbruk hadde jentene andre kjoler eller for eksempel matroskjole.
Skoleforkle
Jentene brukte skoleforkle for å beskytte kjolen. Forkleet kunne være uten ermer og med knapper på skuldrene, eller det kunne ha lange ermer og knapper ned foran.
Genser
Over kjolen brukte jentene ofte en tykk ullgenser når de var ute og lekte eller gikk på ski.
Kåpe
Det var helt vanlig at jentene brukte kåpe både på skolen og når de var ute og lekte. Når det var riktig kaldt, brukte de kåpe over ullgenseren.
Lue
Både jenter og gutter brukte strikkeluer.
Anorakk.
Anorakken ble ikke vanlig før på 40-tallet.
Bukser.
Guttene brukte bukser som gikk litt over kneet mens de var små, men i 8-9 års alderen begynte de å bruke lange buker med seler. Buksene var sydd av kraftig vadmel (grovt ullstoff).
Generelt om gutteklærne . Guttene brukte samme undertøy og strømper som jentene. Utenpå brukte de skjorte, bukse og genser. Genseren var så tykk at den ble brukt som ytterplagg. Det var sjelden at guttene brukte jakke utenpå genseren.