Skolene i Kroken fra ca. 1920 og fram til våre dager
Grensene for skolekretser var Krokelva i sør og Tønsnes i nord. Skolen var fra ca. 1920 nedenfor snuplassen i Movika. Bygninga står der fremdeles i 1985. Men den er nå i privat eie og brukes til bolig.
Ungene som bodde på gardene i Kroken, hadde lang skolevei. Det var opptil 4 km å gå, og de måtte gå langs fjæra. Det var ingen vei, bare en sti. Det hendte de brukte en time på veien, for de fant mye rart i fjæra. Mange bekker rant ut i sjøen, og ungene måtte hoppe fra stein til stein for å komme seg over. Om vinteren kunne det være riktig ille. Steinene ble glatte av is og snø. Noen ganger datt de og ble våte. Når snøen ble dyp nok, gikk de på ski til skolen. De satte sin ære i å komme seg på skolen selv om det var uvær. Ja, det fortelles til og med at de rømte til skolen når foreldrene mente været var for dårlig til å gå den lange veien. Foreldrene var redde når ungene gikk alene, og derfor hendte det at en storebror/søster måtte vente med å begynne på skolen til han fikk følge av et ynge søsken.
I skolen var det et klasserom, bøttekott og en leilighet til læreren. Det var ca. 15 pulter i samme størrelse, stol og bord hang sammen. Det var hull til blekkhus i pulte. Det var ikke innlagt vann på skolen. De måtte hente vann fra en brønn, og da brønnen ikke kunne brukes lenger, måtte vannet hentes fra en bekk i nærheten. Det gikk noen år før skolen i 1934 fikk innlagt vann. Av annet utstyr på skolen i tjueåra kan nevnes: – et vaskefat og ei vaskemugge – ei øks og ei sag – ei parafinkanne og parafinlampe – to spyttbakker – en kullboks Der var videre noen plansjer, en globus samt en del kart. Bøker fantes nesten ikke. I 1942 bestod skolens bibliotek av 134 bøker. Man holdt basar for å få kjøpt inn de første bøkene. Senere kom ordningen med kommunale tilskudd.
Skolen var delt i storskole (4. – 6. kl.) og småskole (1. – 3. kl.). Elevene gikk annenhver dag på skolen, slik at småskolen gikk en dag, storskolen neste osv. Alle hadde 6 timer. De måtte kjøpe lærebøkene selv. Bøkene gikk i arv fra foreldre til barn, og fra søsken til søsken. Alle elevene hadde derfor ikke sammen bok. Pennesplitter måtte kjøpes, men blekk fikk de gratis. De fikk noen skrivebøker, men mår kommunens tilskudd var oppbrukt, måtte de selv betale disse bøkene også.
Når elevene kom om morgenen, var det gjerne ganske varmt i klasserommet. Det var en pedell (vaktmester) som pleide å fyre i ovnen før elevene kom. Senere på dagen var dette en av ordenselevenes plikter. Elevene måtte også sage og hogge ved samt hente kull. Elevene hengte våte votter og annet vått tøy til tørk ved ovnen. Når læreren kom inn, reiste alle seg opp og stod stille som mus. Læreren hadde dress og slips på seg. Elevene kalte han ikke ved fornavn. De hadde stor respekt for han. Hvis barna ikke var greie, måtte de stå i skammekroken en stund, eller de måtte sitte igjen.
Dagen startet oftest med salme eller bønn, og det var ofte kristendom i første time. Det var mye utenatlæring av bibelhistorie, salmeværs og katekisme. Andre fag var norsk, regning, historie, geografi og naturfag. Gymnastikk sto ikke på timeplanen. Den eneste forminga de hadde var tegning. Barna kunne som regel bokstavene når de begynte på skolen. De viste da læreren leseboka si og fortalte hva slags side de kunne lese på. Læreren kontrollerte dette og lot elevene lese i grupper med andre som var på samme nivå. Det kunne være forskjellig alder i gruppene.
Det var karakterer i barneskolen, Sg, Mg, G, Antagelig (=Nogen), Uantagelig(=Lite godt).
Det var få muligheter for foreldrene til å holde seg orientert om skolen, for det var ikke foreldremøter.
Friminuttene varte i 10 minutter. Det var ingen klokke som varslet friminutt. Læreren sa fra når de kunne gå ut; og han kom ut på trappa og ropte elevene inn til time. Det var ingen som hadde inspeksjon, men noen ganger var læreren ute og lekte med barna.
I friminuttene slo barna ball. Dette gjorde både gutter og jenter sammen. Læreren hadde laga en ball av lær og fylte den med filler. Ellers spilte jentene ball på vegg og hoppet tau og paradis. Sangleker var også vanlig, f.eks.: «Slå på ring», «7 vakre jenter i en ring», «Bro, bro brille». «Sist par ut» var også en vanlig lek. Det var vanlig blant guttene å leke «pegen»
Under krigen okkuperte tyskerne skole i Movika. Da måtte elevene gå på skole i bedehuset på Tønsnes til krigen var slutt.
På slutten av 40-tallet (1947-48) ble elevene fra Kroken overført til Tromsdal skole. Der fikk de sin undervisning fram til det ble bygd nye skoler i Kroken.
Grendeskolen i Kroken
Siden Tromsø skulle få eget universitet, ble det behov for flere nye boliger. Man regnet med at det ville komme mange innflyttere til byen. TBBL skulle bygge blokker og rekkehus i Kroken, og det ville bli behov for skoler til alle de barna som skulle bo der når husene var ferdige.
Derfor begynte man å planlegge Kroken skole i 60-årene, og meninga var at den skulle stå ferdig høsten 1972. Da bygginga ble forsinket, måtte det finnes en midlertidig skole, og en husrekke på fire leiligheter i Glimmerveien nr 58-64, ble tatt i bruk femte september samme år. Det var nye leiligheter som ikke var helt ferdige ennå. Alle veggene var ikke satt opp, og nede i første etasje unnlot man å sette opp veggene mellom kjøkkenet og stua. Dermed ble det ganske store klasserom. Oppe var det bad og soverom. Et av soverommene i hver leilighet ble grupperom, og i de andre ble det satt opp knagger for elevenes ytterklær. I begynnelsen hadde skolen 4 klasser: To førsteklasser , en andre – og en tredjeklasse. Hver klasse fikk sitt eget klasserom med eget toalett, grupperom og garderobe. Elevene i 4. Klasse og oppover gikk på Tromsdalen skole.
Til å begynne med var det mangel på lærere, men det problemet løste seg raskt. Folk flyttet etterhvert til boligfeltene i Kroken, og blant dem var det noen lærere.
Skolen manglet spesialrom. Kroppsøvingstimen besto av klasseromsgymnastikk, og når været tillot det, forskjellige uteaktiviteter som turgåing osv. Det var også dårlig med utstyr til formingstimene. Derfor hendte det at en av lærerne så seg nødt til å ta med sin egen symaskin til disse timene. Tromsdalen skole var lagringsplass for skolemateriell det første året.
Kroken skole
Grendeskolen varte til høsten 76. Kroken som skole startet opp høsten 73 med to 7. Klasser og resten barneskoleklasser, til sammen 20 klasser. Det var 17 lærere ved skolen det første året, og Ivar Pettersen var rektor.
Idrettshallen var ikke ferdig, så gymnastikken foregikk for det meste ut – og i bombrom og eventuelle ledige klasserom når det var dårlig vær. Lærerne og elevene spilte fotballkamp mot hverandre på vinterføre. Det var både lue og votter med i utstyret, og noen hadde visst skisko også. Krokenhallen stod endelig ferdig i 1974, og da ble det bedre kår for gymnastikkundervisningen.
Krokelvdal og Skjelnan barneskole
Grensene for skolekretsen er Anton Borchs vei i nord og Krokelva i sør. Skolen startet med 6 klasser på 1. – 3. trinn. Det var 6 lærere. Skolen var ikke helt ferdig høsten 76. Derfor ble det holdt undervisning i «gulskolen» på Tromstun til nyskolen var ferdig. Elevene dro til «gulskolen» med skolebuss. «Storskolen» stod ferdig i november 79. Inntil man kunne flytte inn der, måtte elever og lærere i 4. klasse ta bussen til Gyllenborg skole. Noen elever fikk undervisning i biblioteket i Kroken (på ungdomsskolen).
Etterhvert ble det flere klasser på ungdomstrinnet. Krokelvdal og Skjelnan barneskoler fikk sine første byggetrinn ferdig i 1976. Rektor på Skjelnan skole var Ragnhild Lund Eines. På Krokelvdal skole var det Else Ernstsen.
Lunheim skole
Lunheimelevene gikk på Krokelvdal skole til å begynne med. På det meste var det presset inn 15 klasser med mer enn 500 elever på skolen, som er bygd for 12 klasser. I 1980 startet Lunheim skole undervisning for 1. – 3. Klasse, men først høsten 84 var alle Lunheimelevene borte fra Krokelvdal skole.
Utskrift gammel protokoll:
«I tiden 4. – 24. April i år blev det undervist i sløid for alle guttene 13 stykker. Fra Tønsvik skole deltok 2: Ivar Moe og Åsmund Jensen. Dessuten fikk følgende 3: Gudmund Borch, Hans Andreassen og Gotfred Gabrielsen delta. I alt 18. Av benker haddes 11 – 5 egne, 1 lærerens og 5 lånt fra Berg skole. Foruten det innkjøpte verktøy var det lånt en del fra Berg og læreren. Resultatet må etter omstendighetene sies å være meget bra. Det blev gitt øvelser i snuing med svingsag bor og grading. Øvelsene var for meget spredt og oftest etter elevene ønske. Se arkivet. Gjenstandene blev oljet malt eller beiset, enkelte med lasur. Dekorering.
Til Tromsøysund skolestyre:
«Tillater oss herved å gjøre det ærede skolestyre opmerksom på en mangel ved Movik skole. Brønnen hvor barna og læreren får sitt drikkevatn fra har i flere år vært i en elendig forfatning. Lite og dårlig vatn har den hatt og nu er den helt tørr. Huset som før stod over brønnen er ødelagt av elde og er borte. Om vinteren fyker derfor brønnen full av sne, og det lille vann som finnes fryser til. Man er av disse grunne omtrent hele året henvist til å hente vatn i en bekk i nabogården.
Det synes oss derfor å være høist påkrevet å gjøre noe med denne brønnen nu før skolen begynner. En tør be om at det nødvendige beløp blir bevilget. Enten må den gamle brønnen oprenskes og repareres eller også må det graves en ny. Det siste vel ganske sikkert blev det beste, da den gamle brønn før om årene har hatt et nokså dårlig vatn, nærmest myrvatn.